Nettverk etter soning i Oslo

Det nærmeste man kommer hvit jul inne i Oslo fengsel en dag tidlig i desember, er fargen på murveggene. Det er mange ulike mennesker som soner straffen sin her, og alle har de hver sin historie. Julen er en tid hvor tungsinnet føles spesielt sterkt, ikke minst for de som har barn der ute som savner pappaen sin i høytiden. «Christer» er en av dem.

«Mitt eneste anliggende som pappa i fengsel er å sørge for at sønnen min har det så bra som mulig,» forteller han.

Som så mange andre straffedømte, vokste Christer opp under forhold som ikke var heldige for et lite barn, og han tenker mye over hvordan han som pappa kan gi sin sønn en mye bedre tilstedeværelse som far enn det han selv opplevde.

«Min største bekymring er at sønnen min sitter og har de samme følelsene som jeg hadde for faren min i jula. Han satt inne, han var på fylla og vi visste ikke alltid hvor han var, men han var i hvert fall ikke sammen med meg. Fattern og jeg var aldri særlig gode venner, og jeg var veldig neglisjert,» sier Christer.

Nettverk etter soning er en aktivitet i Røde Kors som har et bredt tilbud til straffedømte som ønsker en ny start. Av erfaring vet vi at høytider og ferier, som for eksempel jul, er en særlig vanskelig tid for både innsatte og barna deres. De fleste innsatte kan ikke kjøpe julegaver til barna sine, både på grunn av økonomiske utfordringer og som en konsekvens av å være fengslet.

«Det er veldig viktig, og sønnen min er også veldig opptatt av gaver. Det er en viktig påminnelse om at vi betyr noe for hverandre. Man kompenserer jo ofte for fraværet sitt med gaver. Det er liksom den eneste måten å få veid opp, selv om det er en fattig trøst på mange vis,» sier Christer og avslutter med noen kloke refleksjoner over de der hjemme.

«Så har du kanskje en bedre halvdel hjemme som har dårlig råd, nettopp fordi man sitter i fengsel. Husk at det er de ute, særlig barna, som soner hardest. Så det er klart, alle barn bør få mange julegaver, det syns nå i hvert fall jeg! Det er vondt å tenke på at noen har et barn som de ikke få gitt en gave til, det er en skikkelig vond og hard tanke.»

«Så de som gir de må huske på at de gir ikke penger til oss, de gir til barna og de er med på å berike et barns liv.»